Jeg har stor interesse og engasjement for ledelse som fag. I samtaler og diskusjoner hender det derfor at spørsmålet om min egen lederstil dukker opp. Det er lett å snakke om andres ledelse. Men hva med min egen? Jeg tipper det finnes like mange lederstiler som det finnes ledere. Som leder formes man blant annet av sine egne ledere, hva man har erfart som leder selv, hva man har lest og studert, hva man har diskutert seg fram til, osv. Akkurat som andre roller man innehar. Så hva er det som har formet meg?
Jeg har hatt både gode og mindre gode ledere i min arbeidskarriere. Felles for dem er at jeg har lært mye av dem alle. På godt og vondt. Jeg var likevel så heldig at jeg hadde en veldig god leder da jeg ble leder for første gang selv. Jeg var aldri i tvil om at jeg skulle ta jobben. Samtidig følte jeg meg selvsagt både liten, usikker og overveldet over ansvaret som lå på skuldrene mine. Og jeg hadde lyst til å spørre om alt! Jeg har tenkt på hvor heldig jeg var som fikk anledning til å vurdere hva jeg skulle spørre om, før lederen min hang over meg og fortalte meg hva jeg burde gjøre. Jeg opplevde altså en stor grad av selvstendighet til å forme min egen rolle.
Jeg kjente at jeg hadde en trygg hånd i ryggen fra min nærmeste leder. En som dyttet meg vennlig framover og som jeg samtidig visste ville være der for å ta imot meg om jeg hadde behov for å finne støtte.
Jeg følte av og til at jeg ble dyttet vel mye framover mot nye oppgaver og utfordringer. Samtidig som jeg erfarte at det ble gjort med vennlighet og med en trygghet for at jeg ikke var alene. Det gav meg trygghet og bidro til at lederrollen føltes mer overkommelig enn jeg hadde fryktet på forhånd. Jeg opplevde å bli tatt med på råd, at mine synspunkter ble tatt hensyn til og dermed at jeg fikk være med å påvirke hvilken retning vi som forretningsområde skulle ha. Slik ble jobben meningsfull og interesant og jeg hadde lyst til å «gi gass» og bidra enda mer.
Jeg mener at trygge ledere skaper trygge omgivelser for medarbeiderne. Trygge omgivelser gir rom og takhøyde for å bygge en sunn kultur hvor innspill imøtekommes, hvor man tør ta ansvar, tør å gi tilbakemeldinger og hvor prøving og feiling er greit. For meg var det nettopp denne erfaringen som formet meg mest som leder.
Min erfaring er at bor mye godt i folk. Jeg tror at veldig mange, uansett nivå i organisasjonen, sitter på erfaring og kompetanse som gjør dem i stand til å gjøre gode vurderinger på egenhånd. Jeg har opplevd at mange ønsker å ta ansvar. Og jeg tror de aller fleste ønsker tilbakemeldinger på hvordan de gjør jobben sin. Min oppgave som leder blir å legge til rette for at folk får anledning til nettopp dette. La meg gi et lite eksempel fra min egen virkelighet:
To medarbeidere har hver for seg møtt på en utfordring og trenger å søke råd hos meg som leder. Den ene legger problemet på bordet og ber meg komme med en løsning uten selv å foreslå hva som kan gjøres. Den andre har en mulig løsning på problemet og kommer til meg for å lufte ideen og få aksept for å gå videre.
Som leder kan jeg velge å utvikle medarbeidere som foreslår løsninger på problemene selv. Det skaper rom for å gi den enkelte mulighet til å ta ansvar for en større del av sitt arbeid, nemlig det å være med å ta beslutninger. Det høres kanskje selvsagt ut, samtidig er min erfaring at enkelte kvier seg for å komme med forslag til løsninger fordi de er redde for konsekvensen av å ta feil. Min anbefaling er å la medarbeidere ta del i diskusjonen rundt hvilke alternative løsninger man har hver gang man står i slike situasjoner. Over tid skaper dette tryggere og mer selvstendige medarbeidere som tror på seg selv og den erfaringen de besitter. Jeg har også sett at dette bidrar til økt kompetansedeling medarbeiderne imellom, dermed hever man den generelle kompetansen i bedriften.
Man er som leder satt til å nå forretningsmessige mål på vegne av bedriften. Som leder har jeg i den forbindelse ingen behov for å være et orakel som sitter på mer kompetanse og flere svar enn de jeg leder.
Mitt behov er imidertid selvstendige, kompetente medarbeidere som ser løsninger som er til det beste for kunden og bedriften. Da skaper man resultater som er bærekraftige på sikt.
Så hvilken lederstil har jeg? Kort fortalt? Jeg håper jeg oppleves som den trygge hånden i ryggen. Som vennlig dytter framover samtidig som den alltid er der om noen skulle kjenne at de trenger å støtte seg. Hvorfor? Fordi jeg tror at folk stort sett sitter på svaret selv- det gjelder bare å la dem finne det ut.
Hvilken lederstil har du?